Vi vet hvordan det føles...

Kunstgress blir stadig mer vanlig på fotballanleggene våre. Dette fører til mye positivt og forlenger fotballsesongen i vinterhalvåret. Dette medfører imidlertid også en del utfordringer knyttet til skrubbsår ved kast, blokkeringer, sklitaklinger, keeperspill etc. sammenlignet med naturgress.

Risikoen for skrubbsår er betydelig høyere på kunstgress sammenlignet med naturgress, spesielt når banen er tørr, ved varmt vær, eller når banen ikke har blitt vedlikeholdt med riktig type granulat. Også eldre typer kunstgress og slitasje på banen kan øke risikoen.

Enkelte deler av kroppen er mer utsatt enn andre:

  • Sklitaklinger – kne, legg, ytterside lår, hofte
  • Keeperredninger – hofte, skulder, albue, underarm
  • Fall etter takling – albue, underarm, håndflate

Disse skrubbsårene er smertefulle og noen ganger vanskelige å behandle. De kan ta tid å gro og må beskyttes med bandasjer som ofte tørker fast i såret og dermed forårsaker enda mer lidelse. Noen skrubbsår kan bli dypere med arrdannelse som følge.

I tillegg til lidelsen knyttet til skrubbsår, kan dette også føre til dårligere prestasjon da spillere noen ganger unngår visse situasjoner i spillet for å redusere risikoen for skrubbsår.

Hvorfor skrubbsår oppstår

Den beste løsningen er å forebygge turf burns slik at de ikke oppstår i det hele tatt, i stedet for å fokusere på å behandle selve skaden.

For å forstå hvordan turf burns best forebygges må man først forstå hvordan de oppstår. En turf burn oppstår når huden gnies hardt mot underlaget. Tenk på hva som skjer hvis du drar hånden raskt over et teppe – det er det samme som skjer når en spiller sklir eller faller på kunstgress.

Huden har et tynt ytterste beskyttelseslag. Når en kroppsdel presses mot banen og samtidig sklir sidelengs, slites dette laget bort. Kunstgresset består av masse stive gresstrå og små granulatkorn, og sammen skraper de løs hudens overflate på brøkdelen av et sekund.

Tre ting avgjør hvor ille det blir:

  • Hvor hardt kroppsdelen presses mot bakken.
  • Hvor raskt huden sklir.
  • Hvor mye underlaget "river/setter seg fast" – en tørr og varm bane river mye mer enn en kjølig og fuktig.

Gnidningen skaper også varme, omtrent som når man gnir hendene mot hverandre. Det er derfor en turf burn ofte føles som en blanding av skrubbsår og brannskade. Men det er ingen ekte brannskade – det er en slitasjeskade, der hudens overflate rett og slett skrapes bort mens området blir varmt og irritert.

Og det er nettopp derfor kunstgress gir flere turf burns enn naturgress: kunstgress river hardere mot huden. Forskning antyder at huden tåler betydelig mer før den skades på naturgress enn på en tørr kunstgressbane.

Metoder for å forebygge skrubbsår

Turf burns kan forebygges ved å redusere friksjonen mot huden. Dette kan man lykkes med på to primære måter:

  • Redusert friksjon ved at en "glattere" mer "glidende" overflate beveger seg mot kunstgresset (snarere enn huden). Dette kan redusere friksjonen, men sjelden fjerne den helt.
  • Flytte friksjonen fra huden til et annet beskyttende materiale.

Disse metodene kan teoretisk redusere turf burns - men hvordan gjør man i praksis?

Beskyttende klær

Dra opp sokker over knærne, tights, langbukser, keeperbukser/«sliding shorts» osv.

Beskyttende klær kan redusere friksjonen ved at friksjonen mot kunstgresset reduseres da visse klær har en «glattere» overflate som reduserer friksjonen mot kunstgresset. Dette gjelder imidlertid langt fra alle klær. Ofte blir mange istedenfor overrasket over hvor lite klær beskytter.

Unntaket er spesielle klær med «abrasjonsresistente» paneler som f.eks. «Sliding shorts» og lignende som kan gi god beskyttelse på f.eks. hofter.

Ulemper med klær:

  • Hvis klærne ikke er av et veldig glatt/glidende materiale, er beskyttelsen mot turf burn ofte dårlig. Plagget fester seg i kunstgresset, og da oppstår friksjonen istedenfor mellom plagget og huden med samme type skade som følge.
  • Klærne har dårlig evne til å motstå friksjonskraften. De slites ofte i stykker etter noen få treninger. Spesialtilpassede «abrasjonsresistente» klær er vanskelige å få tak i og ofte dyre.
  • Ekstra klær er heller ikke ønskelig ved varmt vær.

Knebeskyttere

Det finnes ulike former for knebeskyttere, men de hjelper sjelden godt mot turf burns. Myke knebeskyttere av f.eks. neopren etc. kan være bra for andre formål, men er ikke i det hele tatt designet for å motvirke turf burns. Akkurat som med beskyttende klær fester stoffet seg mot kunstgresset, og friksjon oppstår likevel mellom huden og knebeskytteren. Huden glir voldsomt mot innsiden av knebeskytteren, og den samme typen gnagsår oppstår likevel.

Mange opplever også knebeskyttere som klumpete og ubehagelige som begrenser bevegeligheten.

Knebeskyttere for f.eks. skateboardkjøring hadde teoretisk sett kunnet hjelpe mot turf burns, ettersom de har et ytre lag av glatt hardplast på utsiden. Dette materialet hadde kunnet "gli fritt" mot kunstgress og dermed eliminere friksjonen. Imidlertid er denne typen harde beskyttelser altfor uhåndterlige og klumpete på en fotballbane, og de er heller ikke tillatt på grunn av skaderisikoen for andre spillere.

Teip

De aller fleste vanlige typer teip, gnagsårteip, sportsteip etc. fungerer også dårlig mot kunstgressbrannskader. Tanken er at friksjonen skal flyttes fra huden til å gnage på teipen i stedet. Dette er en god tanke, men i praksis oppstår ofte disse problemene:

  • Teipen sitter ikke på grunn av fukt og svette. De fleste teiper løsner ganske umiddelbart, de sitter ikke en hel trening eller kamp.
  • Teipen mangler “glatt overflate”. Mange teiper består av et grovt vev med lim på. Disse teipene skaper stor friksjon mot kunstgresset, noe som fører til at friksjonen snarere øker.
  • Teipen mangler stretch. De fleste teiper er helt stumme, noe som fører til to problemer. For det første går det ikke an å teipe over et bevegelig ledd som f.eks. et kne. Hvis teipen påføres når beinet er strukket, begrenses kneets bevegelighet, og sannsynligvis løsner teipen direkte når beinet bøyes under trening. Å teipe et bøyd kne gjør i stedet at teipen krøller seg sammen når beinet er rett, noe som øker friksjonen mot underlaget.
  • Teipen er for liten og skaper “skjøter”. De fleste typer gnagsårteip og sportsteip er bare 2,5-5 cm bred. For å dekke deler av et kne kreves dermed flere overlappende strimler. Da oppstår skjøter, noe som er teipens svakeste punkt. Friksjon over teipens skjøt gjør at teipen ruller seg opp, skaper enda mer friksjon mot gresset og deretter løsner.

For å motvirke kunstgressbrannskader kreves altså en teip som:

  • Sitter på fuktig og svett hud.
  • Har en glatt overflate som minimerer friksjon.
  • Er fleksibel, tøyelig og behagelig ved bevegelse.
  • Er stor nok til å dekke risikoområdet uten å eksponere noen teip-skjøter mot bakken.

Unike egenskaper med Skjöldr

Sitter godt på fuktig og svett hud.

  • Har en glatt overflate som minimerer friksjon.
  • Er fleksibel og tøyelig – behagelig ved bevegelse.
  • Er tilstrekkelig stor til å dekke risikoområdet uten å eksponere teipskjøter mot underlaget.
  • Kan tas av uten smerte.

For ekstra beskyttelse anbefales Skjöldr + et lag med keeperbukser, "sliding shorts" etc. som er designet for å redusere friksjon på kunstgress og tåle denne belastningen uten å rives i stykker. Dette gir en veldig god beskyttelse ettersom friksjonen reduseres i flere lag. Dels så tilbyr klesplagget en glatt overflate mot gresset, noe som gjør at spilleren glir på gresset i stedet for å sette seg fast. Risikoen med bare klær er imidlertid fortsatt at friksjon oppstår mellom huden og innsiden av klærne, men med Skjöldr skjer ikke dette ettersom teipens glatte egenskaper kan gli mot innsiden av plagget uten å belaste huden.